Tilrettelegging ved norske brannstasjoner
En veileder for å minimere eksponering for giftige og helseskadelige stoffer — for tryggere arbeidsmiljø på brannstasjonen.
Sammendrag
Mange ansatte i brann- og redningsvesenet utsettes hyppig for giftige og helseskadelige stoffer. Både arbeidsgiver og arbeidstagere har et ansvar for å redusere eksponeringen så langt mulig, og for å iverksette tiltak som minimerer risikoen for helseskader.
Om veilederen
Brannmenn mot kreft (BMK) har utarbeidet denne veilederen for å imøtekomme de mange spørsmål som stilles rundt hvordan en brannstasjon bør utformes for å minimere risikoen for eksponering mot giftige og helseskadelige stoffer.
Ved bygging/ombygging av en brannstasjon, må en forholde seg til gjeldende krav i lover og forskrifter. Det finnes lite informasjon om hvordan kravene bør innfris for å sikre gode løsninger. Målet med veilederen er å skissere hvordan den operative delen av en brannstasjon bør tilrettelegges. Minimumskravene for skille mellom ren og uren sone må ivaretas, samtidig som en sikrer god intern logistikk, både til daglig og under klargjøring av utstyr og personell etter eksponering.
Veilederen gir konkrete råd for å redusere eksponering for giftige og helseskadelige stoffer, og samtidig oppnå god flyt i bygget.
Veilederen viser til utvalgte forskningsstudier. Det er fortsatt ubesvarte spørsmål og behov for mer forskning, men vi har tilstrekkelig kunnskap for å iverksette tiltak for å minimere eksponeringen. Det tilkommer stadig ny kunnskap og det er derfor viktig at alle aktører oppdaterer rutiner etter behov.
Arbeid i felt er også kort omtalt da det legger grunnlaget for de tiltakene som kan gjøres på stasjonen og er viktig for å minimere den totale eksponeringen for giftige og helseskadelige stoffer.
Målgruppe
Kommunale beslutningstakere, ansatte i brann- og redningsvesenet, ansvarlige byggherrer, arkitekter, totalentreprenører, rådgivere og alle involverte i bygging og ombygging av brannstasjoner.
Formål
Det foreligger ingen standard eller konkrete rammer for hvordan en brannstasjon bør utformes for å minimere eksponering. Veilederen gir en forståelse av hva som kreves for å etablere gode brannstasjoner med et trygt arbeidsmiljø.
Avgrensinger
Fokuset er god tilrettelegging for å minimere eksponering for kreftfremkallende og andre farlige stoffer i den operative delen. Det er ikke fokusert på boareal, personalgarderober eller kontor- og treningsfasiliteter.
Innledning
Brannmannskaper og brannforebyggere har en forhøyet risiko for å utvikle ulike former for kreft. Dette har vært kjent i en årrekke. Eksponering for giftige og helseskadelige stoffer i røyk, sot og partikler har vært en del av hverdagen i felt, i kjøretøyene og på brannstasjonen i lang tid.
Forebygging
Det har inntil for få år siden vært lite fokus på hvordan man kan forebygge og redusere eksponering for å redusere kreftfaren blant brannpersonell.
Arbeidsgiver må legge fysisk til rette for god yrkeshygiene og utarbeide tilhørende rutiner. Både ledelsen og den enkelte arbeidstager må ta ansvar for å innarbeide og følge rutinene. Som en del av grunnlaget for dette arbeidet, anbefales det å gjøre kartlegginger og risikovurderinger. Bygg og kjøretøy må tilrettelegges i tråd med kunnskap og utvikling.
Selv om det ikke finnes løsninger som kan beskytte 100 % mot eksponeringen, kan en rekke ulike tiltak redusere risikoen for helseskader. Det pågår mye forskning på feltet, noe som gjør at utviklingen av utstyr og preventive tiltak vil være i stadig endring fremover. Det er allikevel tilstrekkelig kunnskap og grunnlag for å etablere gode forhåndsregler for å minimere eksponeringen og gi effektiv beskyttelse for oss selv og våre kollegaer.
Funn fra Arbeidstilsynet (2016-2018)
I perioden 2016-2018 hadde Arbeidstilsynet spesielt fokus på forebygging av eksponering blant brannmannskaper og brannforebyggere. Hele 317 tilsyn i norsk brann- og redningsvesen ble gjennomført. Det ble reaksjoner i vel 70 % av tilsynene. Ulike utfordringer ble formulert i påfølgende rapport:
Manglende tiltak for å redusere risiko for eksponering for brannrøyk og sot for brannpersonell
Manglende ventilasjon og avsug for eksos
Manglende skille mellom rene og urene soner
Manglende tilgang på håndvask, dusj eller toalett
Personlig verneutstyr (utover røykdykkerutstyr) blir lite brukt
6 av 10 kontrollerte arbeidsgivere har ikke kartlagt og vurdert risiko knyttet til kjemikalier og forurensinger
Nesten 7 av 10 har ikke gjennomført tiltak for å fjerne eller redusere helserisikoen forbundet med kjemikalier og forurensinger i virksomheten
6 av 10 har ikke planer for å hindre eksponering for kjemikalier og forurensinger
Nesten halvparten gir ikke god nok informasjon og opplæring om kjemisk helsefare og bruk av personlig verneutstyr
•Bedriftshelsetjenesten brukes i liten grad til å bistå i det forebyggende arbeidet
•Verneombudene får mangelfull informasjon og opplæring, og medvirker i liten grad i arbeidet med å kartlegge og vurdere risiko
Forskning og bakgrunn
Internasjonale og norske studier viser at brannpersonell utsettes for forhøyede nivåer av giftige stoffer — både under innsats og på stasjonen.
-
I juni 2022 publiserte International
Agency for Research on Cancer (IARC), en del av Verdens Helseorganisasjon, en omfattende monografi som klassifiserte brannyrket i gruppe 1 — altså kjent kreftfremkallende. I grunnlaget ligger også norske studier, som viser at brannkonstabler er overrepresentert når det gjelder krefthyppighet.
-
Det har over tid vært fokus på at brannforebyggere kan ha høyere forekomst av kreft enn andre arbeidsgrupper. Allerede i 1775 lanserte den engelske kirurgen Percival Pott teorien om at eksponering for sot på huden er kreftfremkallende. Flere nyere studier viser at det er tilstrekkelig bevis for at eksponering for sot gjennom arbeid med skorsteinsfeiing medfører økt kreftfare.
-
En studie publisert i Environmental Science & Technology (2015) målte nivåene av tre ulike giftige og helsefarlige stoffer i luften inne i og rundt en brannstasjon i California. Resultatene viste at nivåene av alle tre stoffene var høyere inne i brannstasjonen sammenlignet med andre innendørs industrilokaler og husholdninger.
-
Vanlig vask av kontaminert bekledning og utstyr fjerner en viss andel giftstoffer, men langt fra alt. Riktig vaskeprogram, temperatur og ulike kjemikalier kan bidra til å fjerne en større andel av giftstoffene, men det trengs ytterligere forskning for å finne best mulig kombinasjon. Tester viser at vanlig vask fjerner så lite som 15-40 % av giftstoffer fra personlig verneutstyr.Dekontaminering ved hjelp av flytende CO₂ er hittil den eneste kjente måten å sørge for at giftstoffer fjernes til et nivå som ikke lenger er vitenskapelig sporbart.
-
Det er fokus på problemstillinger knyttet til brannpersonell, eksponering og helse hos en rekke internasjonale forskningsmiljøer. Det samme gjelder flere norske forskningsmiljøer, deriblant Kreftregisteret, Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), SINTEF og Fire Research and Innovation Centre (FRIC). Samlet sett viser forskning at brannpersonell kan være utsatt for høye nivåer av ulike giftige stoffer.
Krav til fysisk arbeidsmiljø
Det finnes ikke en nasjonal standard for utforming av brannstasjoner, men det stilles en rekke krav til det fysiske arbeidsmiljøet.
-
Tiltakshavere må søke Arbeidstilsynet om samtykke for alle tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven, så sant lokalene skal inneholde arbeidsplasser.Hvordan kravene bør innfris, er det derimot ingen klare svar på. Det er svært viktig at kravene imøtekommes på en mest mulig hensiktsmessig måte, slik at en finner løsninger som både fungerer godt i «fredstid» og under/etter hendelser.
Kravene endres til tider og enhver er ansvarlig for å holde seg oppdatert på gjeldende regelverk. Det vises til Arbeidstilsynets nettsider for oppdatert og detaljert informasjon om gjeldende lover og regler.
Relevant lovverk
Arbeidsmiljøloven § 18-9
Arbeidsplassforskriften § 3-4 (garderobe)
Arbeidsplassforskriften § 3-6 (vaskerom)
Forskrift om utførelse av arbeid, § 6-9
Prinsipper for å minimere eksponering
Mange brannstasjoner har ikke løsninger som minimerer risikoen for eksponering av giftige og helsefarlige stoffer i tilstrekkelig grad. Det er svært viktig at brannstasjonen er tilrettelagt på en måte som gjør det så enkelt og sikkert som mulig å gjøre klar personell, bekledning og utstyr etter eksponering for giftige og helseskadelige stoffer.
Bygget
Mange brann- og redningsvesen har, i takt med tilsyn og rapporten fra Arbeidstilsynet (2018), intensivert arbeidet med å utbedre brannstasjoner for å sikre gode arbeidsforhold for de ansatte. Bygging av ny stasjon gir ofte det beste utgangspunktet for å lykkes med god tilrettelegging, men det kan også være mulig å finne gode løsninger i eksisterende bygg.
Vi anbefaler at behovene kartlegges grundig før arbeidet starter, slik at en får en stasjon som tilfredsstiller HMS-kravene i dag og sikrer funksjonelle løsninger rigget for fremtidens behov.
Prosessen
Arkitekter og byggherrer har ofte ikke detaljert kunnskap om behovene hos brann- og redningsvesenet, og gjerne lite erfaring med prosjektering etter det gjeldende regelverket. Det er viktig at en innhenter kompetanse tidlig og lar nøkkelpersoner fra brukersiden følge hele prosessen, slik at en kan sikre gode løsninger.
Tips til prosessen
Involver brukere og verneombud fra en tidlig fase og gjennom hele prosjektet
Undersøke om det nylig er bygget/tilrettelagt lignende stasjoner andre steder — møte/befaring for å se på valgte løsninger og lytte til erfaringer
Gjennomføre en driftsanalyse ved å se på eksisterende rutiner og diskutere hvilke arbeidsoperasjoner som skal dekkes i bygget
Vurder muligheten for flerbruksbygg og samlokalisering med andre kommunale aktører
Tenk langsiktig — behovene endrer seg. Hvilke behov har vi når bygget er ferdig, og hvordan kan det bildet endre seg i fremtiden? (Bemanning, kjøretøy, utstyr)
Hvilke materialer er ønskelig å bruke? Egnet til formålet, enkel rengjøring, bærekraft og økonomi
Skal bygget huse både beredskapspersonell og brannforebyggere?
Hvor store arealer trengs til ulike funksjoner/rom? Hvordan sikre god flyt i bygget og samtidig minst mulig eksponering?
Generelt på brannstasjonen
Ulike soner må merkes tydelig
Det er hensiktsmessig med direkte adkomst utenfra og inn til uren sone, slik at en kan ta kontaminert bekledning og utstyr direkte inn i tilrettelagt område
Det skal ikke være lukt- og luftsmitte mellom ulike soner — dette er spesielt viktig å ta hensyn til ved installering av barriereutstyr og gjennomganger i vegg
Det bør være slukrister i gangarealer og i områder der kontaminert bekledning og utstyr transporteres og vaskes
Utstyr som har vært eksponert holdes i den operative delen av brannstasjonen, selv etter vasking. Det bør ikke tas med inn i bo- eller kontorarealer med mindre det har gjennomgått full dekontaminering
Det bør være tilgang på høytrykk- og lavtrykksluft i uren sone
Det er viktig at byggherre gjennom prosjektering sørger for spesielt god ventilasjon i uren sone og at Arbeidstilsynets krav kun ansees som et minimum
Det må være tilstrekkelig bredde og høyde på dører for å sikre god flyt for både personell og utstyr
Det bør planlegges med terskelløse døråpninger for enkel rengjøring og transport av materiell
Det bør være dør direkte inn til utrykningsgarderobe (deltidsstasjoner) fra utsiden av bygget
Det bør vurderes fotoceller og egnede brytere for å minimere berøring av dører og håndtak
Det bør være godt fall til sluk, slik at rengjøring blir effektiv
Det bør være avløpsnett tilknyttet sandfang og oljeutskiller slik at forurenset vann kan behandles før det slippes på kommunalt VVA-anlegg
Det bør sikres at kjemikalier lagres på forskriftsmessig måte
Det bør vurderes å innføre stasjonsvarsling slik at håndterminal ikke må bæres (spesielt viktig i skitten sone når vask av utstyr og bekledning utføres)
Det bør etableres gode rutiner for tilgang til vaskehall/klargjøringshall, både til daglig og under klargjøring etter eksponering
Det bør stilles samme krav til fasiliteter for brannforebyggere, deltidsmannskaper og kasernert personell
Ren og uren sone i praksis
-
Brann- og redningsvesenet har en rekke grunnleggende oppgaver som skal gjennomføres i en viss rekkefølge i forbindelse med en brannhendelse. Dette gir føringer for hvordan en brannstasjon bør være utformet og tilrettelagt for å minimere risikoen for eksponering for helseskadelige og giftige stoffer.
Hensiktsmessig utforming og tilrettelegging på brannstasjonene er helt grunnleggende for å kunne begrense eksponeringen i prosessen med rengjøring av utstyr, bekledning og personell etter en brannhendelse. God felthygiene er å anse som et viktig risikoreduserende tiltak frem til man er tilbake på brannstasjonen.
Ren sone (grønn)
Uren sone (rød)
Gul sone
Merking
Det er krav til at de ulike sonene skal merkes, men ikke konkrete krav til hvordan merkingen skal utformes. Merkingen bør være tydelig og enkel å se, samme hvilken del av bygget en kommer inn i. For flerbruksrom bør det være en enkel måte å markere om rommet er å betrakte som uren eller ren sone.
BMK anbefaler å bruke trafikklysmodellen med uren (rød), gul og ren (grønn) sone. Fargekodene er velkjente og enkle å forstå for de fleste.
Detaljerte krav til rom og funksjoner
-
På en brannstasjon er det mye forskjellig utstyr som trenger ettersyn. Løsning for verkstedsfunksjon(er) er helt nødvendig uansett størrelse og oppdragsvolum. Arealbehovet avgjøres av hvor mye som skal etterses og hvor plasskrevende oppgaver som skal utføres.
Hvor et verksted skal plasseres, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Noen steder kan det være hensiktsmessig å ha verksted både i uren og gul sone. Ellers bør verkstedet ligge i gul sone; det vil si at utstyret skal rengjøres før det settes inn på verksted.
Verkstedet bør ha eksosavsug over arbeidsbenk slik at en får prøvekjørt utstyr som slipper ut eksos. Verksted bør ha fasiliteter for håndvask.
Det er svært viktig å ha gode rutiner for utstyr som ikke er driftsklart. Å sette utstyr som trenger ettersyn/reparasjon direkte i et verksted etter rengjøring, kan være et godt forebyggende tiltak mot at utstyret havner ut i bilene igjen uten å ha blitt ettersett.
-
Vognhallen skal være forbeholdt parkering av rene beredskapskjøretøy og annet rullende materiell. Det forekommer eksponering av eksos og arealet må derfor ha tilstrekkelig ventilasjon i henhold til gjeldende regelverk.
Vognhall skal være definert som ren sone og det bør ikke oppbevares kontaminert utstyr der. Komplettering av biler og utstyr etter rengjøring og etterfylling av skum og lignende, bør kun foregå i vognhall for å unngå krysskontaminering.
-
Det bør være et separat lager for rent materiell og forbruksmateriell i ren sone. Det er viktig at vognhallen ikke brukes som lager for utstyr. I en vognhall vil det bli noe nedfall av eksos og skit, noe rent utstyr og materiell ikke skal eksponeres for.
-
Bygget må tilrettelegges med grovgarderober som rommer all nødvendig bekledning og personlig utstyr som brukes under arbeid som kan medføre eksponering. Det må være rikelig antall garderobeplasser i grovgarderobene, slik at det er skap til vikarer, ledere og andre som trenger det.
Det er tilrådelig å ta høyde for at behovet for skapplass kan øke noe i fremtiden. Brann- og redningsvesenets oppgaver har blitt utvidet og kan endres videre, noe som medfører at behovet for bekledning og utrustning kan variere.
-
Det bør være glidestang direkte ned fra ren sone til utrykningsgarderoben (ikke via uren eller gul sone). Utrykningsgarderoben skal inneholde skap for oppbevaring av bekledning og utstyr som skal brukes ved utrykning. Det må være tilrettelagt for å henge opp klær og plass til å legge fra seg hjelm, maske og eventuelt annet utstyr.
Det bør planlegges ut fra at hver person som skal ha skap, trenger ca. 1,5 m². Skapene må ha tilstrekkelig størrelse for å sikre god plass til oppbevaring av bekledning og utstyr. Minimumsbredde på skap bør være 60 cm, men mange velger skap som er 80-100 cm brede.
Det anbefales åpne skap og at prosjekterende vurderer behov for luftutskiftning i rommet og undertrykk for å unngå spredning av partikler til omgivelsene. Det bør være toalett og håndvask i eller i nærheten av utrykningsgarderoben.
-
Brannforebyggerne som utfører feiing bør ha tilgang til samme fasiliteter for rengjøring/dusj og vask av bekledning og utstyr som beredskapspersonell. Garderoben bør utformes etter samme kriterier.
Størrelsen på selve rommet vil selvsagt variere. Det er viktig at det er plass til å kle på seg, også for deltidsmannskaper på stasjoner der mange gjerne møter samtidig. Blindveier i rommet bør unngås og det må være en god flyt mot vognhallen. Rommet trenger ikke være kjønnsdelt, men bør ikke ha unødvendig innsyn.
-
Ulike soner må merkes tydelig. Det skal være hensiktsmessig direkte adkomst utenfra og inn til uren sone, uten å krysse rene soner.
God ventilasjon i uren sone er avgjørende. Arbeidstilsynets krav skal ses som et minimum — erfaring viser at det kan være krevende å oppnå god nok løsning. Ventilasjon i den operative delen av en brannstasjon har erfaringsmessig vært krevende å få til på en god måte.
Rengjøring
-
Sørg for tilstrekkelig vannmengde inn på ulike vannpunkt for effektiv rengjøring av kjøretøy, utstyr og bekledning (bør spesifiseres av prosjekterende).
For brannstasjoner med kasernert vakt bør det tilrettelegges med vaskemaskin og tørketrommel som er store nok til effektiv vask/tørk av puter og dyner, da det kan svettes ut skitt/sot etter brannhendelser.
Det bør installeres sentralstøvsuger i rom der det er aktuelt å støvsuge utstyr (som tørketromler/tørkeskap).
Møblement og innredning i uren og gul sone bør enkelt kunne vaskes av.
Eget tørkerom/tørkeskap for vasket bekledning og annet rengjort utstyr. Rommet skal ikke benyttes til privat tøy.
-
Mange velger å ha funksjonene for vaske- og klargjøringshall i samme rom. Det er da svært viktig med kompenserende tiltak for å sikre skille mellom ren og uren sone i klargjøringsfasen. Alle brannstasjoner bør ha tilgang til vaskehall og klargjøringshall 24 timer i døgnet.
Arealet må tilrettelegges for effektiv rengjøring av kjøretøy og utstyr, samt ha godt fall mot sluk. Det anbefales en renne på langs av gulvet med et fall på 1:20.
For den daglige driften er det hensiktsmessig med direkte adkomst mellom vognhall og klargjøringshall/vaskehall. Det er viktig å få en god planløsning som sikrer både minimal eksponering og effektivitet.
-
Slangevask skal skje i uren sone og bør være i nærhet til klargjøringshall/vaskehall. Maskiner som leveres med avtrekk skal kobles til ventilasjon eller føres ut i friluft. Det finnes foreløpig ikke barrierefunksjoner for slangevask og det vil dermed være svært krevende å splitte opp denne vaskeoperasjonen.
-
Det skal etableres egne vaskerom for bekledning, utstyr og personell etter innsats i felt. Disse rommene bør ha adkomst fra klargjøringshall/gateplan, slik at man unngår å bryte prinsippene for ren og uren sone. Rommene bør være innredet som våtrom slik at de enkelt kan vaskes.
-
Det bør være installert barriedusj med inngang fra uren side og utgang til ren sone
En bør ikke installere sparedusj i barriedusjer
Det skal være toalett og fasiliteter for å vaske hendene både i tilknytning til ren og uren sone
Badstu
Mange brannstasjoner bygges med badstu, da det er utbredt praksis å ta badstu etter brannhendelser for å svette ut og bli skikkelig ren. En studie fra 2020 så på ulike tiltak for å redusere risikoen etter eksponering, deriblant bruk av sauna. Studien konkluderte med at det er behov for mer forskning på effekten av tiltaket. BMK mener brannpersonell bør ha tilgang til badstu inntil det eventuelt blir bevist at dette ikke er hensiktsmessig.
Romkrav og minimumsløsning
Oversikt over de ulike rommene og arealene som bør finnes på en brannstasjon, organisert etter soneinndeling.
-
Store nok dimensjoner for å kunne vaske biler og utstyr samtidig
Anbefalt minstemål er L15×B7×H6 m
Større vaskehall bør vurderes om den skal brukes til kjøretøy som høyderedskap
-
Ekstra skittent utstyr bør kunne grovsaneres før det går til finvask
Tilstrekkelig dimensjonert vanntilførsel og avløp
Kan løses i eget rom eller med egnet utstyr i vaskehall
-
Finvask skal utføres i adskilt rom fra vaskehallen / klargjøringshallen
Bør utrustes med vaskebenker o.l. i rustfritt stål
-
Det bør fortrinnsvis brukes barrieremaskin for vask av utstyr og klær
Maskin uten barrierefunksjon kan benyttes, men da må det etableres med egnet sluserom mellom ren og uren sone
Kan plasseres i samme rom som vaskerom uren sone
-
Lager for urent tøy og utstyr etter hendelser
Kan benyttes til lagring for kontaminert bekledning/utstyr som skal til ekstern vask
-
Det skal etableres WC på uren sone (kan gjøres med unisex-løsninger)
-
Avkledningssone skal plasseres nær barrieredusj
Skal ha plass til å kle av seg og plassere underbekledning i egnet beholder, vaskepose eller annet lukket oppbevaring
-
Overgangsfasen mellom ren og uren sone
Legge til rette for at en går inn fra uren sone og ut i ren sone etter dusj
Kan kombineres med vaskerom
-
Eget område for påkledning i ren sone etter dusj
Tilgang på håndklær, sandaler, undertøy/t-skjorter m.m
-
Lager for utstyr og utrykningstøy etter vask
Kan ha sluseløsning i vegg eller gjennom maskiner
Det bør vurderes å skille lager for branntøy og utstyr til branner fra andre funksjoner som redningsdykking, CBRNE m.m
-
Utrykningsgarderoben bør ha kort avstand til vognhall, tørkerom og lager ren side
-
Alle rom på ren side bør ha umiddelbar nærhet til vognhall for å unngå for store transportavstander i bygget
I kjøretøy og i felt
Etter branner og feiing har det vært vanlig å ta med kontaminert bekledning og utstyr inn i bilene og på brannstasjonen igjen, og på den måten har en forurenset sin egen arbeidsplass. Deltidsmannskaper har ofte tatt bekledningen med hjem og dermed eksponert både familiemedlemmer og eget hjem.
-
Det legges til grunn at alle brann- og redningsvesen har gode rutiner for felthygiene for å minimere eksponering for helseskadelige og giftige stoffer. Skellefteå-modellen handler om gode arbeidsrutiner satt i system for å ta vare på helsen på en bedre og mer systematisk måte. Det er fokus på tiltak under og etter brannhendelser, men mye av det kan også gjelde for feiing.
-
Før utrykning: Alt utstyr og bekledning er vasket og rengjort
Ved ankomst brannsted: Bilene plasseres så skjermet for røyk- og gifteksponering som mulig
Beskyttelse: Åndedrettsvern og egnede hansker tilpasset de forskjellige oppgavene bør være enkelt tilgjengelig
Kontaminert bekledning tas av ved brannsted og rene klær tas på før personell går inn i bilen
Klesskift: I kjøretøyene bør det alltid ligge ekstra sett med bekledning
Eksponert bekledning og utstyr må transporteres tilbake til stasjonen i skitten sone/egnet emballering
-
Oppstilling av kjøretøy i røykfri sone med dører og vinduer lukket
Jobbe med vinden i ryggen
Vurdering av innsatsmetode: Kan brannen dempes med utvendig innsats? Kan bruk av vifte etablere positiv brannventilasjon?
Kun feie ved behov og rullere på personell som gjennomfører feiing
Bespisning ute i felt: Ta av hansker, vask hender og ha helst mat en ikke trenger å holde i med hendene
-
Vurdere større grad av utstyr for utlån, slik at det er rikelig med bekledning og utstyr til feiing, brannbekledning, kjeledresser, hansker m.m.
Setetrekk i kjøretøy bør kunne tas av og vaskes
Det bør være avsatt plass i alle kjøretøy til transport av skitten bekledning
Gode rutiner, holdningsskapende arbeid og god informasjon er viktig
Oppsummering og anbefalinger
I forkant av bygging av ny brannstasjon eller ombygging av eksisterende bygg, er det viktig å gjøre grundige analyser av hva behovene er og hvordan det eventuelt kan endre seg i fremtiden. Det bør stilles samme krav til fasiliteter for brannforebyggere, deltidsmannskaper og kasernerte mannskaper.
Valg av hensiktsmessige materialer og gode tekniske løsninger er svært viktig. Tidlig involvering av sluttbrukere er essensielt, og det anbefales sterkt at nøkkelpersoner får følge hele prosessen. Målet er at stasjonen skal fungere godt både til daglig og under/etter hendelser, samtidig som eksponeringen for giftige og helseskadelige stoffer blir minimert så langt mulig.
Kontinuerlig fokus på den risiko eksponering for giftige og helseskadelige stoffer medfører for ansatte vil bidra til å minimere risikoen for helseskader. Arbeidsgiver må tilrettelegge for gode, fysiske arbeidsforhold og å utarbeide rutiner som bidrar til dette. Det er viktig at rutiner er godt innarbeidet og lett tilgjengelige.
Arbeidsgiver og ansatte har et ansvar for å ta initiativ til å justere rutiner ved behov.
God og tydelig skilting av ren og uren sone er svært viktig. Erfaring tilsier at det kan være nyttig å innføre en mellomsone, symbolisert ved fargen gul. Trafikklys-modellen er velkjent og lett å tolke for de fleste. Det anbefales videre at en forsøker å få til direkte gjennomgang mellom vaskehall/klargjøringshall og vognhall.
Det er mange ubesvarte spørsmål og et stort behov for ytterligere forskning på effekten av eksponering for giftige og helseskadelige stoffer, samt på hvordan risikoen kan minimeres. Likevel er det utvilsomt nok forskning som tilsier at vi bør ta alle mulige forhåndsregler for å beskytte oss selv og våre kollegaer.
-
Arbeidstilsynet, Tilsyn og veiledning om eksponering for brannrøyk. Resultater fra aktiviteten «Forebygge eksponering for støv, gass og røyk (brannrøyk)» (2018).
Banks, A., He, C. et al, The occurance of PAHs and flame-retardants in air and dust from Australian fire stations, Journal of occupational and environmental hygiene (2020).
Burgess, J.L, Hoppe-Jones, C., Griffin, S.C., et al. Evaluation of Interventions to Reduce Firefighter Exposures. Journal of Occupational and Environmental Medicine, Vol. 62 (2020).
Fantoft, S. Feieren kommer i morgen! Feiermesternes Landsforening 1945-2020; 75 år i brannforebyggende tjeneste. Feiermesternes Landsforening (2021).
Hogstedt, C., Jansson, C. et al. Cancer Incidence in a Cohort of Swedish Chimney Sweeps, 1958–2006. Am J Public Health, Vol. 103 (9), (2013).
International Agency for Research on Cancer. Volume 132: Occupational exposure as a firefighter (2022).
Marjerrison, N., Jacobsen, J. et al. Comparison of cancer incidence and mortality in the Norwegian Fire Departments Cohort, 1960–2018. Journal of Occupational and Environmental Medicine (2022).
Møller, B. og Andersen, A. Kreft og dødelighet blant norske feiere; Vurdering av datakvalitet. Norsk Epidemiologi (2001).
Myndigheten för samhällsskydd och beredskap, Friska brandmän – Skellefteåmodellen förbättrar arbetsmiljön (2014).
Krzemińska, S., Szewczyńska, M., PAH contamination of firefighter protective clothing and cleaning effectiveness, Fire Safety Journal (2022).
Shen, B., Whitehead, T.P., et al. High Levels of Polybrominated Diphenyl Ethers in Vacuum Cleaner Dust from California Fire Stations, Environmental Science and Technology (2015).
Sparer, E., Prendergast, D. et el. Assessment of Ambient Exposures Firefighters Encounter While at the Fire Station: An Exploratory Study, Journal of Occupational and Environmental Medicine, Vol. 59 (2017).
Pott, P., Chirurgical Observations Relative to the Cataract, the Polypus of the Nose, the Cancer of the Scrotum, the Different Kinds of Ruptures, and the Mortification of the Toes and Feet. Hawes, Clarke & Collins (1775).