Forebygging av kreft på skadested

Tiltak og rutiner for å redusere eksponering for kreftfremkallende stoffer under og etter innsats.

Kreftforebygging i brannvesenet er ikke et individuelt ansvar — det er et felles ansvar. Det er viktig at alle tar ansvar og hjelper hverandre med å følge rutinene som beskytter oss mot eksponering. Når vi ser en kollega som glemmer åndedrettsvernet under etterslukking, sier vi ifra. Når vi vet at utstyret skal håndteres riktig, hjelper vi hverandre med å gjøre det.

En kultur for kreftforebygging bygges ikke ovenfra og ned alene — den bygges av hver enkelt brannkonstabel som velger å ta vare på seg selv og sine kollegaer, hver eneste dag, på hvert eneste skadested.

Innhold:

1. Åndedrettsvern

2. Utstyr

3. Rengjøring

4. Sekundæreksponering

5. Loggføring

6. Arb. givers plikt

Åndedrettsvern under hele innsatsen

Brannrøyk er en kompleks blanding av gasser og partikler som inneholder en lang rekke dokumentert kreftfremkallende stoffer. Blant de mest bekymringsfulle er polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen, formaldehyd, hydrogencyanid, akrolein, dioksiner og isocyanater. Sammensetningen varierer med hva som brenner, men moderne byggematerialer, møbler, elektronikk og plast gir ofte en særlig giftig røyk med høy konsentrasjon av kreftfremkallende forbindelser [3, 7].

  • I 2022 publiserte Det internasjonale kreftforskningsinstituttet (IARC) sin Monograph 132, der yrkesmessig eksponering som brannkonstabel ble klassifisert i Gruppe 1 — det vil si at det foreligger tilstrekkelig vitenskapelig bevis for at eksponeringen er kreftfremkallende for mennesker [1]. Dette er den høyeste klassifiseringen IARC opererer med, og den plasserer brannyrket i samme kategori som asbest og tobakksrøyk. NIOSH sin store kohortstudie av brannpersonell i San Francisco, Chicago og Philadelphia påviste signifikant forhøyet risiko for flere krefttyper, inkludert fordøyelsessystemet og lungekreft [15]. En systematisk gjennomgang av epidemiologiske studier har vist forhøyet forekomst av flere krefttyper blant brannpersonell, inkludert blærekreft, mesoteliom og non-Hodgkins lymfom [2].

    Forskning viser at eksponeringen ikke bare skjer under aktiv brannslukking. Betydelig eksponering forekommer også under etterslukking, ventilering, overhalingsarbeid og opprydding — faser der mange brannkonstabler tradisjonelt har tatt av seg åndedrettsvernet. Målinger har vist at konsentrasjonen av kreftfremkallende stoffer i luften kan forbli farlig høy i lang tid etter at synlig røyk har avtatt [4, 8].

    LOVPÅLAGT KRAV

    Krav til åndedrettsvern

    Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som kan bli eksponert for kreftfremkallende stoffer benytter egnet åndedrettsvern. Vernet skal brukes under hele innsatsen, inkludert etterslukking og opprydding. Arbeidsgiver plikter å stille til rådighet åndedrettsvern av tilstrekkelig kvalitet og kapasitet, og skal sikre at det finnes nok luft til å dekke alle faser av innsatsen [13].

    Hjemmelsgrunnlag:



    ANBEFALT BESTE PRAKSIS

    Internasjonal beste praksis, blant annet fra NFPA 1851 og ISO 23616, tilsier bruk av åndedrettsvern helt til atmosfæren er verifisert trygg gjennom målinger med kalibrert gassmålingsutstyr [10, 16]. Overholdelsesmålinger bør dokumenteres som del av innsatsrapporten. Flere brannvesen internasjonalt har innført policy om null eksponering, der røykdykkervern er obligatorisk så lenge det pågår arbeid i eller nær brannobjektet.

    VÅR ANBEFALING

    Brannmenn mot Kreft anbefaler at åndedrettsvern benyttes ved alle faser av en innsats der det er eller kan ha vært brann, inkludert ventilering, etterslukking og overhalingsarbeid. Røykdykkervern skal ikke tas av på skadestedet. Dersom det er behov for å skifte luftflasker, bør det skje i ren sone med tilgang til friskluft. Denne anbefalingen gjelder alle typer branner, også mindre hendelser som bilbranner og containerbranner, der eksponeringen kan være betydelig [4].

Håndtering av forurenset utstyr

Etter innsats vil vernebekledning, hjelm, hansker, støvler og øvrig utstyr være kontaminert med kreftfremkallende stoffer. Studier har vist at PAH-forbindelser og andre giftstoffer trenger inn i tekstilene og kan forbli der i lang tid dersom bekledningen ikke vaskes korrekt [9]. Kontaminert utstyr utgjør en direkte kilde til hudeksponering og sekundæreksponering for kollegaer som kommer i kontakt med det.

  • Hudopptak er en viktig eksponeringsvei. Kreftfremkallende stoffer som avsettes på huden kan absorberes raskt, særlig i områder med tynnere hud som hals, nakke, håndledd og lyske. Forskning fra blant annet University of Ottawa og Lunds universitet har dokumentert forhøyede nivåer av kreftmarkører i urin hos brannpersonell etter innsats, selv når åndedrettsvern har vært brukt [5, 6].

    LOVPÅLAGT KRAV

    Krav til håndtering

    Arbeidsgiver skal etablere rutiner for håndtering av forurenset arbeidstøy og personlig verneutstyr. Forurenset utstyr skal ikke tas med inn i rene soner eller transporteres sammen med rent utstyr. Det skal foreligge skriftlige prosedyrer for hvordan kontaminert utstyr håndteres fra skadested til vask, og disse prosedyrene skal være kjent for alt innsatspersonell [13].

    Hjemmelsgrunnlag:

    VÅR ANBEFALING

    Vi anbefaler at forurenset utstyr pakkes i tette, lukkede poser umiddelbart etter innsats, og at det etableres faste innleveringspunkter for vask ved brannstasjonen. Brannbiler bør ha egne, merkede oppbevaringsløsninger for kontaminert utstyr, adskilt fra rent utstyr og førerkabin. Det bør også være tilgjengelig reservebekledning slik at mannskap ikke må ta i bruk forurenset utstyr på nytt før det er vasket og kontrollert. Vask og vedlikehold av verneutstyr bør følge kravene i NFPA 1851 og ISO 23616, som angir prosedyrer for rengjøring, inspeksjon og reparasjon av brannmannens personlige verneutstyr [10, 16].

Personlig rengjøring på skadestedet

Umiddelbar rengjøring av eksponert hud på skadestedet er et av de viktigste tiltakene for å redusere opptaket av kreftfremkallende stoffer gjennom huden. Forskning har vist at kreftfremkallende stoffer som PAH-forbindelser og benzen kan absorberes gjennom huden i løpet av minutter etter kontakt, og at rask fjerning av forurensning fra huden kan redusere det totale opptaket betydelig [5, 6].

  • Særlig utsatte områder er hals, nakke, ansikt, ører, håndledd, armhuler og lyske — områder der huden er tynnere og ofte ikke fullstendig dekket av verneutstyr. Sot og partikler som er synlige på huden etter innsats, er en indikasjon på at eksponering har funnet sted, men fravær av synlig forurensning betyr ikke at huden er fri for kreftfremkallende stoffer [6].

    LOVPÅLAGT KRAV

    Krav til personlig hygiene

    Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som kan bli eksponert for kreftfremkallende stoffer har tilgang til egnede fasiliteter og utstyr for personlig rengjøring. Det skal legges til rette for at rengjøring kan gjennomføres så raskt som mulig etter avsluttet eksponering [13].

    Hjemmelsgrunnlag:

    ANBEFALT BESTE PRAKSIS

    Internasjonal beste praksis tilsier at grovrengjøring av eksponert hud bør starte allerede på skadestedet, umiddelbart etter at innsatsen er avsluttet. Bruk av våtservietter spesielt beregnet for dekontaminering av hud anbefales som førstetiltak. Full kroppsvask med såpe og vann bør gjennomføres innen én time etter avsluttet innsats [5, 6].

    VÅR ANBEFALING

    Brannmenn mot Kreft anbefaler at alle brannbiler er utstyrt med dekontamineringspakker som inneholder våtservietter beregnet for fjerning av sot og kjemikalier, rene håndklær og engangshansker. Mannskap bør tørke av eksponert hud — særlig hals, ansikt, nakke og hender — umiddelbart etter innsats, før de setter seg inn i brannbilen. Full kroppsvask med såpe og vann skal gjennomføres innen én time etter avsluttet innsats. Brannmenn mot Kreft mener at det bør legges til rette for dusjmuligheter på eller i tilknytning til skadestedet, slik at mannskap kan dusje før de returnerer til stasjonen. Personlig rengjøring på skadestedet skal inngå i faste innsatsprosedyrer og være en del av opplæringen for alt innsatspersonell.

Begrensning av sekundæreksponering

Sekundæreksponering oppstår når brannpersonell kommer i kontakt med kontaminerte overflater, utstyr eller bekledning etter innsats. Dette kan skje i brannbilen, på stasjonen, i privatbilen eller hjemme. Studier har påvist kreftfremkallende stoffer i førerkabiner, på stasjonsinteriør og i private hjem hos brannpersonell — noe som viser at problemet strekker seg langt utover selve skadestedet [6].

  • Sekundæreksponering rammer ikke bare den enkelte brannkonstabel, men potensielt også kollegaer, familiemedlemmer og andre som oppholder seg i de samme omgivelsene. Barn er særlig sårbare for eksponering for kreftfremkallende stoffer, og det er derfor viktig at kontaminering ikke bringes med hjem.

    LOVPÅLAGT KRAV

    Arbeidsgivers plikt

    Arbeidsgiver skal treffe nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakere utsettes for helsefarlig eksponering, herunder sekundæreksponering fra kontaminerte overflater og utstyr. Plikten omfatter også tilrettelegging for personlig hygiene etter eksponering [13, 14].

    Hjemmelsgrunnlag:

    ANBEFALT BESTE PRAKSIS

    Grovrengjøring av eksponert hud bør gjennomføres så raskt som mulig etter innsats, fortrinnsvis med våtservietter beregnet for dekontaminering av hud. Særlig utsatte områder er hals, nakke, ansikt, håndledd og armhuler. Full kroppsvask med såpe og vann bør gjennomføres innen én time etter avsluttet innsats. Forskning har vist at rask hudvask kan redusere opptaket av kreftfremkallende stoffer betydelig [5, 6].

    VÅR ANBEFALING

    Brannmenn mot Kreft anbefaler at det alltid er tilgjengelig dekontamineringsutstyr på brannbilene, inkludert våtservietter, rene håndklær og engangshansker. Personlig hygiene etter innsats bør formaliseres i innsatsprosedyrene og inngå i opplæringen av alt innsatspersonell. Vi anbefaler også at brannvesenet legger til rette for at mannskap kan dusje og skifte klær på stasjonen før de reiser hjem.

Begrensning av sekundæreksponering

Sekundæreksponering oppstår når brannpersonell kommer i kontakt med kontaminerte overflater, utstyr eller bekledning etter innsats. Dette kan skje i brannbilen, på stasjonen, i privatbilen eller hjemme. Studier har påvist kreftfremkallende stoffer i førerkabiner, på stasjonsinteriør og i private hjem hos brannpersonell — noe som viser at problemet strekker seg langt utover selve skadestedet [6].

  • Sekundæreksponering rammer ikke bare den enkelte brannkonstabel, men potensielt også kollegaer, familiemedlemmer og andre som oppholder seg i de samme omgivelsene. Barn er særlig sårbare for eksponering for kreftfremkallende stoffer, og det er derfor viktig at kontaminering ikke bringes med hjem.

    LOVPÅLAGT KRAV

    Arbeidsgivers plikt

    Arbeidsgiver skal treffe nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakere utsettes for helsefarlig eksponering, herunder sekundæreksponering fra kontaminerte overflater og utstyr. Plikten omfatter også tilrettelegging for personlig hygiene etter eksponering [13, 14].

    Hjemmelsgrunnlag:

    ANBEFALT BESTE PRAKSIS

    Grovrengjøring av eksponert hud bør gjennomføres så raskt som mulig etter innsats, fortrinnsvis med våtservietter beregnet for dekontaminering av hud. Særlig utsatte områder er hals, nakke, ansikt, håndledd og armhuler. Full kroppsvask med såpe og vann bør gjennomføres innen én time etter avsluttet innsats. Forskning har vist at rask hudvask kan redusere opptaket av kreftfremkallende stoffer betydelig [5, 6].

    VÅR ANBEFALING

    Brannmenn mot Kreft anbefaler at det alltid er tilgjengelig dekontamineringsutstyr på brannbilene, inkludert våtservietter, rene håndklær og engangshansker. Personlig hygiene etter innsats bør formaliseres i innsatsprosedyrene og inngå i opplæringen av alt innsatspersonell. Vi anbefaler også at brannvesenet legger til rette for at mannskap kan dusje og skifte klær på stasjonen før de reiser hjem.

Loggføring av eksponering

Systematisk registrering av eksponering er nødvendig for å ivareta den enkeltes rettigheter og for å kunne dokumentere arbeidsbetingelser over tid. Eksponeringsregistrering gir grunnlag for å vurdere om arbeidstakere har krav på yrkesskadeerstatning eller oppfølging fra bedriftshelsetjenesten. Det er også et viktig verktøy for å identifisere mønster og trender som kan brukes til å forbedre forebyggende tiltak.

  • Mange brannvesen i Norge har i dag mangelfull eller fraværende eksponeringsregistrering. Dette er et brudd på regelverket og svekker den enkeltes mulighet til å dokumentere sammenhengen mellom arbeid og eventuell sykdom [12]. Et komplett eksponeringsregister bør inneholde opplysninger om type hendelse, varighet av eksponering, hvilke stoffer man kan ha blitt eksponert for, bruk av verneutstyr og eventuelle symptomer.

    LOVPÅLAGT KRAV

    Krav til eksponeringsregister

    Arbeidsgiver skal føre register over arbeidstakere som kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier. Registeret skal inneholde opplysninger om den enkeltes eksponering, varighet, type stoffer og hvilke vernetiltak som ble brukt. Registeret skal oppbevares i minst 60 år etter at eksponeringen fant sted, og den enkelte arbeidstaker har rett til innsyn i egne data [13].

    Hjemmelsgrunnlag:

    VÅR ANBEFALING

    Brannmenn mot Kreft anbefaler at alle brannvesen implementerer digitale løsninger for eksponeringsregistrering, slik at registreringen skjer raskt og systematisk etter hver innsats. Vi anbefaler at registreringen inkluderer type brann, varighet, bruk av verneutstyr, og at den kobles til den enkeltes personalmappe. Den ansatte bør ha enkel tilgang til sine egne data til enhver tid.

Arbeidsgivers plikt til risikovurdering

Arbeidsgiver har en overordnet plikt til å kartlegge og vurdere risikoen for eksponering for kreftfremkallende stoffer, og iverksette nødvendige tiltak for å beskytte arbeidstakerne. Risikovurderingen skal omfatte alle faser av brannvesenets virksomhet — fra utrykning og innsats til etterarbeid, vedlikehold og opphold på stasjonen.

  • Risikovurderingen skal være skriftlig, oppdateres jevnlig og gjennomgås med arbeidstakerne. Den skal identifisere konkrete tiltak for å redusere eller eliminere eksponeringen, og det skal dokumenteres hvordan tiltakene følges opp. Forskrift om utførelse av arbeid stiller krav om at risikovurderingen må være spesifikk for den kjemiske eksponeringen brannpersonell utsettes for — generelle HMS-vurderinger er ikke tilstrekkelig [13].

    LOVPÅLAGT KRAV

    Det skal gjennomføres risikovurdering som omfatter alle arbeidsprosesser der det kan forekomme eksponering for kreftfremkallende stoffer. Vurderingen skal dokumenteres skriftlig og oppdateres ved endringer i arbeidsforhold, nye opplysninger om faregrad eller etter hendelser som avdekker mangler. Arbeidsgiver skal involvere arbeidstakerne og deres representanter i risikovurderingen [13, 14].

    Hjemmelsgrunnlag:

    VÅR ANBEFALING

    Brannmenn mot Kreft anbefaler at risikovurderingen for kreftfremkallende eksponering behandles som et eget, prioritert tema — adskilt fra den generelle HMS-vurderingen. Vi anbefaler at vurderingen gjennomføres årlig og etter større hendelser, at den inkluderer konkrete eksponeringsscenarier, og at tiltakene evalueres med tanke på faktisk etterlevelse [11]. Det bør også gjennomføres regelmessige målinger av luftkvalitet og overflateforurensning på stasjonen for å underbygge vurderingen med data.