Historien
Inntil Brannmenn mot kreft begynte å sette dette på dagsorden i 2013 var det ingen som kjente til problem-stillingen. Vi har alltid trodd at vi har vært gode på HMS, og flinke til å beskytte oss, selv om vi merket at flere og flere kolleger fikk kreft diagnosen.
Frem til Brannmenn mot Kreft begynte å sette søkelys på sammenhengen mellom brannyrket og kreft, var problemstillingen i liten grad kjent. Brannvesenet har tradisjonelt hatt et sterkt fokus på HMS, og det har vært en utbredt oppfatning at man beskyttet seg godt i tjenesten. Samtidig opplevde mange at stadig flere kolleger fikk en kreftdiagnose.
Ved brannslukking og røykdykking blir brannfolk eksponert for kjemikalier og partikler som kan være kreftfremkallende. Eksponeringen skjer ikke bare gjennom luftveiene, men også gjennom huden. Det finnes i dag ikke verneutstyr som kan beskytte brannfolk fullstendig mot slik eksponering, men det er mulig å iverksette tiltak som kan redusere risikoen.
I mange år ble forurenset bekledning og utstyr tatt med tilbake i brannbiler og inn på brannstasjoner etter innsats. For deltidsbrannfolk var det også vanlig å ta bekledningen med hjem, noe som bidro til å forurense både arbeidsplassen og private hjem. Samtidig eksisterte det en kultur der sotete og slitt bekledning ble sett på som et tegn på erfaring, heller enn som en potensiell helserisiko.
Etter hvert forelå det omfattende forskning som viste at brannfolk har forhøyet risiko for å utvikle flere typer kreft sammenlignet med befolkningen ellers. Denne kunnskapen tydeliggjorde behovet for målrettede tiltak for å begrense eksponering i yrket.
Brannmenn mot Kreft ble etablert som egen frivillig organisasjon i 2014, etter et internasjonalt seminar om temaet samme år. Organisasjonen har et styre bestående av seks personer.
I 2016 deltok Arbeidstilsynet med 16 representanter på Brannmenn mot Krefts nasjonale seminar i Bergen. Seminaret bidro til å synliggjøre utfordringer knyttet til arbeidsforhold og eksponering ved norske brannstasjoner. I etterkant har Arbeidstilsynet rettet økt oppmerksomhet mot tilstanden ved brannstasjoner over hele landet, hvor det er avdekket betydelige mangler mange steder.
For å nå organisasjonens målsetninger ble det tidlig satset på opplysningsarbeid. Vi reiser rundt i Norge og holder foredrag, og deltar på internasjonale konferanser for å holde oss oppdatert på forskning og utvikling innen fagfeltet. Statens arbeidsmiljøinstitutt og Kreftregisteret gjennomfører forskning på norske brannfolk, og Brannmenn mot Kreft deltar i dette arbeidet som fagkonsulenter.
Parallelt mottar vi jevnlig henvendelser fra både aktive og pensjonerte brannfolk som er rammet av kreft, og som søker praktisk informasjon og veiledning. En sentral utfordring er at det ofte er krevende å få kreft godkjent som yrkessykdom etter et langt yrkesliv med gjentatt eksponering for stoffer i brannrøyk og sot. Per i dag kjenner vi til åtte brannfolk som har fått godkjent yrkesskade, hvorav tre har mottatt erstatning.
For å bidra til bedre dokumentasjon utviklet Brannmenn mot Kreft verktøyet minLogg, som gir den enkelte mulighet til å registrere eksponering etter øvelser og innsatser. Utviklingen av minLogg har til nå kostet om lag 600 000 kroner. Tryg-stiftelsen bidro med 250 000 kroner i oppstartsfasen, mens resterende kostnader er dekket av organisasjonen selv. I november 2019 ble minLogg lansert i engelsk versjon etter forespørsel fra internasjonale aktører med tilsvarende interesse for brannfolks helse.
Som følge av økt oppmerksomhet rundt arbeidsforholdene bygges det i dag flere nye brannstasjoner, og mange nye prosjekter er under planlegging. Samtidig opplever mange brannvesen fortsatt utfordringer med å få gjennomslag i sine kommuner for nødvendige forbedringer. Selv om det er oppnådd viktige fremskritt de siste fem til seks årene, gjenstår det fortsatt et betydelig arbeid for å sikre gode og forsvarlige arbeidsforhold for alle brannfolk.
Brannslukking
Ved brannslukking og røykdykking blir brannfolk eksponert for kreftfremkallende kjemikalier og partikler. Dette absorberes ikke bare gjennom åndedrettet og munnen, men også gjennom huden.
I dag finnes det dessverre ikke utstyr som kan beskytte en brannmann 100% mot eksponeringen, men det kan gjøres en rekke tiltak for å begrense og redusere eksponeringen for disse stoffene.
Etter brann har vi i alle år dradd med oss forurenset tøy fra brannstedet inn i brannbilene og brannstasjonen igjen og på den måten forurenset vår egen arbeidsplass. Eller for deltidsmannskaper ble bekledningen ofte tatt med hjem og dermed eksponerte man familiemedlemmer og eget hjem!
Videre har det aldri vært vanlig å vaske bekledningen, tvert imot har det vært en slags æreskodeks å bruke bekledning og utstyr som er både svidd og sotet for å vise at man var erfaren i faget.
Vi vet bedre
Nå vet vi bedre, og omfattende forskning viser at dessverre har betydelig forhøyet risiko for å utvikle en rekke forskjellige kreftsykdommer i forhold til befolkningen generelt. Alle piler peker i samme retning – det må gjøres tiltak for å begrense eksponering.
Brannmenn mot Kreft ble startet som egen frivillig organisasjon i 2014 etter et vellykket internasjonalt seminar om våren dette året. Foreningen har et styre på 6 personer og i tillegg undertegnede som drifter kontoret. Der er ingen ansatte.
For å drive opplysningsvirksomheten reiser vi mye rundt i Norge både på stand og med foredrag for «brann-Norge». Vi deltar også på internasjonale konferanser for å holde oss oppdatert på ny forskning og utviklingen ellers i «Brann-verden».
Ønsker du at vi kommer til din arbeidsplass?